– Avgjørende med tverrpolitisk enighet
– Enigheten i Stortinget om krisepakke gir både bedrifter og arbeidstakere et godt utgangspunkt for å møte krisen i arbeidslivet. Samarbeid skal ta os...
Aktuelt
Fagforeninger og trepartssamarbeidet er helt avgjørende i krisetid, sier Tekna-president Lise Lyngnes Randeberg. Nå strømmer nye medlemmer til foreningen.
Tekna har opplevd en sterk vekst den siste tiden. Foreningen passerer snart 83 000 medlemmer, og antallet ordinære medlemmer som strømmer til er større enn noen gang.
– Krisen har vist tydeligere enn noen gang at fagforeninger har en avgjørende rolle i arbeidslivet. Alle ønsker smidige prosesser og raske beslutninger i en slik situasjon vi er oppe i nå. Skal vi komme oss gjennom tidenes permitteringsbølge på en best mulig måte, er vi avhengige tett dialog mellom politikere, arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi må sikre at spillereglene følges, forutsigbarhet, rask omstillingsevne og fortsatt tillit, sier Randeberg.
Hun påpeker at arbeidstakere og tillitsvalgte har vist ansvar, og at det har vært avgjørende for å sikre legitimitet til de vanskelige beslutningene som er tatt på arbeidsplasser og av myndigheter.
– Permitteringer, nedbemanninger og konkurser er ramme alvor, både for den enkelte, virksomhetene og for fellesskapet. Det er nå spillereglene og fellesskap trengs for å skape omforente løsninger og enighet om tøffe beslutninger. Vi oppfordrer derfor til en ekstra innsats for at arbeidstakere organiserer seg sier Tekna-presidenten.
Lise Lyngsnes Randeberg tror koronakrisen og oljekrisen er med å forsterke behovet for teknologisatsing i samfunnet, og hun vil jobbe hardt for at Tekna fortsatt skal vokse fremover.
– Teknologi og realfag vil bli stadig viktigere, og virksomhetene etterspør i økende grad slik kompetanse. Skal vi møte utfordringene vi står ovenfor innen helse, klima, energi og samferdsel blir våre medlemmer avgjørende. Dette skal Tekna være med å legge til rette for, sier Randeberg.
Internasjonal kampdag, arbeidernes dag og arbeidets dag. Den ble markert første gang i 1890, også i Norge.
I 1935 ble dagen offisiell flaggdag. Quisling-regjeringen gjorde dagen til fridag i 1942, men da med motivasjon om å ta dagen vekk fra «sosialister og radikale», og i så måte knuse fagbevegelsen.
Det er fortsatt en dag for tog og taler, hornmusikk, røde flagg og faner, paroler og politikk. Det er flaggdag, fridag og offentlig høytidsdag, og en dag for markering av samhold og styrke, symboler og sang.
1. mai er i dag ukontroversiell. Borgerlige partier har i flere år hatt sine arrangementer. Statsminister Erna Solberg (H) har sagt at hun vokste opp i en tradisjon der det alltid ble flagget på 1. mai.
Kilder: Wikipedia og adresseavisen.no
