- Mer praktiskrettet matte

Vi må ta matten fra å føles som et tungt skriftspråk som mangler oversettelse, og gjøre det til noe nært som barn har et forhold til. Dette skriver Tekna-student Sindre Nyborg i et debattinnlegg.

I de nasjonale prøvene ser vi at det regnes med at rundt 14000 av 5-klassingene ligger på 2-klassenivå i matematikk. Det er ikke noe vi bør se oss fornøyde med så tidlig i utdanningsløpet. Vi må ta matten fra å føles som et tungt skriftspråk som mangler oversettelse, og gjøre det til noe nært som barn har et forhold til. 
 
For å få dette til mener jeg vi må øke bruken av konkreter og praktisk rettet matematikkundervisning i grunnskolen. Unge er nysgjerrige, og dette må vi utnytte. Tar vi inn arbeid med konkreter som kan undersøkes, samt praktiske problemstillinger fra dagliglivet, vil unge lettere forstå og se nytteverdien av matte. I naturfag trengs matte til utregning av krefter, i heimkunnskap til måling av ingredienser, i geografi til utregning av befolkningsvekst og i butikken til å finne ut hvor mye man har råd til. Hvis elevene aldri har sett og opplevd “de virkelige” situasjonene slik vi kjenner de fra hverdagen, vil det være vanskelig å se fornuften når oppgaver skal løses ved hjelp av tall og andre matematiske symboler.
 
Mange lærere bruker allerede mye tid på å konkretisere matten - og det er bra. Likevel hjelper det ikke å leke en times tid med barna og si at det er god praktisk undervisning. Elevene må kunne analysere relevante egenskaper ved oppgaven de står ovenfor og sammenligne disse. Elevens kunnskap om grunnleggende begrepssystemer som størrelse, plass, stilling, antall, symbol, mønster etc. er essensielt for at denne analysen skal kunne foregå. Med komboen mellom praktisk rettet matte og analyseferdigheter, vil elevene kunne anvende matematikkunnskapen sin i stadig nye situasjoner.

Publisert: 5. januar 2018