Etikk

Nr 3/2009: Retten til å arbeide seg i hjel?

Cathrine Dal arbeider som prosjektleder i et selskap som leverer utstyr til oljeindustrien. For tiden er hun ansvarlig for deler av en stor leveranse til en plattform offshore. Arbeidet medfører at hun i perioder må oppholde seg på plattformen. Det blir ofte lange dager når hun er der, men hun må også stå på når hun er hjemme. Firmaet hun arbeider for er hardt presset og den økonomiske krisen gjør at kundene presser på for å få nye leveranser både billigere og raskere. Det er opplagt ikke anledning til å avspasere.

Hjemme er det ikke så greit med all denne jobbingen, selv om Cathrine får betalt for tiden. Mange plikter faller på samboeren som gir klar uttrykk for at han begynner å bli lei. "Gjelder ikke arbeidsmiljøloven hos dere da", sier han.

Ved en tilfeldighet får Cathrine vite at all tid hun arbeider på plattformen blir ført som "utenlandstid". Når hun spør sin leder får hun vite at dette blir gjort fordi man ellers ville komme i konflikt med arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. "Dette tjener vi jo på alle", sier lederen til slutt.

Cathrine tar deretter saken opp med Teknas tillitsvalgte i bedriften, Anne Bye. Cathrine mener at det umulig kan være riktig at firmaet omgår norsk lov på denne måten og at noen må gjøre noe med det.

Anne forteller at hun er klar over situasjonen, men at et klart flertall av de ansatte synes ordningen er grei for di den gir store månedlige utbetalinger. De fleste trenger pengene. Dessuten bidrar ordningen til at firmaet er konkurransedyktig selv i dagens marked. Det sikrer jobbene. Anne sier at hun har fått som råd fra et flertall av medlemmene i gruppen " å ligge lavt i denne saken". Cathrine sier hun ikke synes dette er godt nok. "Noen må gjøre noe".

Hvordan kan Anne og Cathrine bli enig, og hva bør de gjøre?

 

Sist endret: 17.08.2009
Etisk råds medlem Reidun de Lange har utredet situasjonen Cathrine og Anne befinner seg i slik: 
(Kommentar fra Etisk råd,12.06.2009 11:32)

Cathrine Dal er kommet i en situasjon der hun av private grunner ikke ønsker å arbeide mye overtid. Som ansatt har hun et etisk dilemma i forhold til hva hun skal gjøre når Anne Bye som er Tekna-tillitsvalgt ikke reagerer. Andre ansatte ønsker nemlig mye overtid fordi dette medfører øking av inntekten, selv om Arbeidsmiljøloven brytes.

Som tillitsvalgt er det neppe et etisk dilemma Anne står ovenfor. Å bevisst være med å opprettholde en ordning som er i strid med norsk lov handler for en tillitsvalgt kanskje mer om moral enn etikk. Hun kan velge å trekke seg som tillitsvalgt.

Som tillitsvalgt kan Anne ha flere innfallvinkler til problemstillingen:

  • Mye overtid med stor arbeidsinnsats over lang tid gir stor slitasje på de ansatte. Dette kan igjen føre til utbrenthet/redusert arbeidsførhet med tilhørende langtidssykemelding. Langtidssykemelding kan føre til lavere inntekt, sett i et livssyklusperspektiv.
  • Høy lønn som skyldes mye overtid gir et uriktig bilde av lønnsforholdene og kan vanskeliggjøre lønnsforhandlingene.
  • Med så mye overtid er det ikke sikkert øking av bemanningen vil føre til økte kostnader for bedriften selv om dette blir påstått. Dette bør uansett undersøkes nærmere.

Cathrine kan drøfte disse innfallsvinklene med Anne i håp om at Anne skal endre sitt standpunkt om "å ligge lavt i denne saken". Hun kan oppfordre Anne til å ta kontakt med Tekna og ta initiativ til en debatt om bedriftskultur og denne ordningens uheldige sider blant Teknas medlemmer i bedriften.

Lykkes hun ikke kan hun selv ta kontakt med Tekna sentralt og be om bistand til kontakt med ledelsen. Her har hun har flere alternativ. Hun kan ta saken opp med ledelsen ut fra eget ønske om mindre overtidsarbeid og kanskje lykkes med å finne en ordning for seg. Hun må da leve med å vite at bedriften bryter arbeidsmiljøloven. Hun kan ta problemstillingen med for mye overtidsarbeid opp med ledelsen på generell basis. Da har hun dilemmaet at dette ikke er i tråd med det andre ansatte mener. De ønsker mye overtid som gir høy lønn.

Hun kan også ta kontakt med Arbeidstilsynet. Dette gjør henne til varsler med de ubehageligheter dette kan føre med seg for henne både i forhold til bedriften og de ansatte. Bedriften kan bli bøtelagt. Med en brå nedgang i overtidsarbeidet klarer kanskje ikke bedriften sine forpliktelser. Ved en konkurs vil både hun selv og hennes kollegaer være uten arbeid.

Cathrine Dal kan velge å slutte i bedriften. I et vanskelig arbeidsmarked ligger det åpenbart et dilemma for henne også her.

Kommentarer som legges til anonymt vil bli slettet.

Svar!