Etikk

Nr 2/2009: Skal vi være mer katolske enn paven kan vi ikke drive butikk!

Arne By arbeider i et norsk firma som har flere store leveranser til en offentlig etat i et av landene i Baltikum.  Arne er prosjektleder for en av disse og har som prosjektleder ansvar for å signere fakturaer og reiseregninger som skal belastes prosjektet. En dag får han en faktura på et helgeopphold på et hotell i Tyskland. Av denne fremgår det at hans nærmeste overordnede og daglig leder med ektefeller har tilbrakt en helg fra fredag til søndag sammen med ledere fra etaten. Også disse har hatt ektefeller med. Oppdekningen har vært raus og fakturaen han har fått omfatter alle utgifter, også for de estiske deltakerne.

Arne tar fakturaen med til sin overordnede, avdelingslederen, som når han får se den sier: "Å ja, den. Hadde tenkt å snakke med deg om det. Var først og fremst prosjektet ditt vi drøftet denne gangen. Balterne ønsket det slik. Bare signer du. Jeg ordner resten." Når Arne spør om ikke denne kontakten er "på kanten", svarer avdelingslederen at det er den kanskje, men det blir ingen omelett uten knuste egg. Slik er det bare å drive i denne bransjen. "Jeg og daglig leder tar ansvaret for dette. Bare signer og glem dette du." Arne føler at han ikke har annet valg. Han signerer regningen.

Arne kjenner styreformannen i selskapet gjennom private forbindelser og ber ham om en samtale under fire øyne. Her nevner han episoden med regningen og sier at han oppfatter kontakten mellom firmaets ledelse og ledelsen i etaten nærmest som korrupsjon og at han er bekymret for firmaets omdømme om dette skulle komme ut. Styrformannen ber ham ta det helt med ro. Han sier han har full tillit til at daglig leder vet hvor grensene går. "Skal vi være mer katolske enn paven kan vi ikke drive butikk", sier han. "Det er litt slik i disse landene. Jeg arbeidet der selv noen år. De vil ha litt igjen. Ikke rart det de tjener i det offentlige der."

Hjemme forteller Arne sin samboer om saken og sier at han strengt tatt mener at han bør varsle noen. Samboeren, som for tiden er hjemme i svangerskapspermisjon, er enig, men sier han bør tenke seg nøye om. Han har jo signert regningen. Flere varslersaker har vært omtalt i avisene. Mange varslere har hatt store problemer med å skaffe seg ny jobb, selv om de har vunnet saken i retten. "Vi trenger jo de inntektene vi har for å klare lån og avdrag på huset", avslutter hun. Arne er usikker på hvor enkelt det er å skaffe seg ny jobb i det arbeidsmarkedet vi har nå.

Hvordan bør Arne tenke videre, hvilke alternativer har han, og hva bør han gjøre?

 

Sist endret: 12.06.2009
Leder av Etisk råd har følgende kommentar til situasjonen Arne befinner seg i 
(Sissel B. Eggen, leder av Teknas etiske råd,01.04.2009 08:45)

Arne er i trøbbel. Han har godkjent en regning med flau ettersmak. Og hans egne sjefer går langt i å innrømme at helga i Tyskland er korrupsjon. Innblanding av ektefeller lukter av skattesnusk.  Ved å godkjenne regningen, er Arne selv blitt medskyldig. Ikke bare står han med begge beina i en etisk gråsone. Han står i et juridisk minefelt der han fort kan bli strafferettslig ansvarlig.

Arne har i prinsippet fire alternativer. Vi gir ham en matrise:

Arnes dilemma-matrise

Tie stille

Varsle

Bli værende i jobben

1

2

Slutte i jobben

3

4

 

Faktisk har Arne varslet allerede. Han har snakket med styreleder. Den samtalen tyder på at bedriften har en korrupsjonskultur. Ønsker Arne å være i en slik bedrift? Sannsynligvis ikke. Han føler seg ubekvem og tenker at det som skjer, er galt. Og han må regne med flere regninger som den fra Tyskland.

Men bør han varsle noen utenfor bedriften? Det kan være et større dilemma. Han må avveie egne og samfunnets interesser mot lojalitet overfor arbeidsgiver. Hvilke plikter skal veie tyngst? Skal han slå den handa som gir ham brød?

Han har familie, forsørgeransvar og mange yrkesaktive år foran seg. Ekstern varsling har ofte store omkostninger for den som varsler, uansett hva loven sier. Det kan gå på liv og helse løs. Arbeidsevne og omdømme kan gå fløyten, og familien vil lide. En lykkelig varsler er et lite sannsynlig scenario.

Hvis Arne slutter, risikerer han arbeidsledighet eller å gå ned i lønn. Men finner han først en annen arbeidsplass med en sunnere forretningskultur, får han et bedre liv.

Han er nødt til å velge. Ingen av alternativene er uten omkostninger. Men det er vel ikke bare konsekvensene som skal fortelle oss hva som er rett og galt? Konsekvensene ligger i framtida, og den kan vi aldri vite alt om.

I en uvant og presset situasjon kan det være vrient å vurdere godt. Arne trenger noen å snakke med, en som er kompetent og kan holde munn. En juridisk rådgiver i Tekna kan være en slik samtalepart.
Kommentarer som legges til anonymt vil bli slettet.
Svar!
Kommer an på Arne 
(knu-o2,26.04.2009 10:42)
Arne bør velge den løsningen som straffer selskapets uetisk kultur mest. Hvis Arne er flink, bør han finne seg en ny jobb og slutte. Hvis han ikke er flink bør han bli i selskapet.

Når det gjelder varsling, må Arne gjøre det som er riktig for ham i forhold til hva han personlig kan leve med. Noen plages av å holde slikt for seg selv, mens andre har ingen problemer med dette. Uansett burde Arne kontakte Per-Yngve Monsen og/eller Eva Joly, for å be om råd.

Arne må gjøre det han selv kan står inne for og leve videre med. Han bør ikke sette familien på spill for noe så grunnleggende ved vårt pengesystem, som ukultur og korrupsjon.

Svar!
Relativ moral 
(Øyvind ,30.04.2009 09:23)
Jeg oppfatter rådet som blir gitt som ganske så relativt, og egentlig ikke helt ulikt den vurderingen som både bedrifts- og styreleder har gjort når det gjelder smøreturen. Er ikke dette en relativ moral, hvor den enkelte kan sette loven til side hvis han mener det gavner situasjonen? Jeg hadde egentlig forventet et tydeligere svar. For eksempel at hvis han ikke ønsker å anmelde forholdet, og måtte svi for å ha signert, så er det minste han bør gjøre å si opp stillingen. Hvis ikke er man delaktig.
Svar!