En umiddelbar refleksjon kan være: Er dette noe problematisk da? Det er bare å si ja og sette i gang. Bedriften er reddet, i hvert fall for en periode. Men så melder tvilen seg. Kommunikasjonsutstyr til Israel? Kanskje til militært bruk også? Det kan ikke kontrolleres fra Norge.

Vennene snakker om boikott av israelske varer, og det omfatter ikke bare appelsiner! Det er greit å ha en kritisk holdning til den ene part i konflikten, men det er i privatlivet!

Per vet jo hvor han får lønna fra og der bør vel lojaliteten ligge? Han blir kontaktet i egenskap av ansatt og produksjonssjef ved bedriften. Hva han mener og argumenterer for som privatperson er noe annet. Vi lever jo tross alt i et fritt land.

Skal han si nei til ordren og dermed sende bedriften, de ansatte og lokalsamfunnet ut i økonomiske vanskeligheter? Vil noen oppdage det hvis han sier nei? Kan han leve med to synspunkter, et i jobbsituasjon og et i privatlivet? Han er kommet i skikkelig skvis mellom bedriftens, kollegers og lokalmiljøets interesser og sitt eget private syn og engasjement i forhold til en internasjonal konflikt.

Hva slags valg må Per gjøre for å kunne møte seg selv i speilet i tiden som kommer?

Har du en mening om det kan du gi Per dine råd og ellers kommentere dette caset.

Å finne noen å snakke med er uansett et godt råd å gi Per. Sjefen eller HR-ansvarlig på jobben, dersom dette er mennesker han tror vil ha forståelse for dilemmaet han befinner seg i, er aktuelle personer. Per kan også søke råd i Tekna. Her vil han bl.a. kunne få svar på hvordan han står rent arbeidsrettslig i en situasjon som dette. Å nekte å bidra til å hente inn denne leveransen kan bli et spørsmål om lojalitetsbrudd. Settes det på spissen kan det få konsekvenser for arbeidsforholdet. Men for Per er kanskje dette fortsatt bare en side av saken.

Avgjørelsen må Per ta selv.

Jeg foreslår at Per i første omgang ser litt bort fra egne meninger/oppfatninger av konflikten. Han kan gå inn for ordren og så sette seg mer nøye inn i hva som er kjernen i konflikten. Et forslag her kan være å anskaffe seg boken til Herman Willis utgitt på Schibsted før jul i 2008. Den har tittelen: Katten og elefanten, undertittel Israels seier og nederlag.

Videre finnes det flere gode bøker på biblioteket. Kan her nevne Leon Uris sine bøker, f. eks. Exodus og Haj.

Videre kan det være aktuelt å foreta noen reiser til Israel og se selv. (se gjerne på nettsiden www.fokusreiser.no)

Det mediebildet som blir gitt oss av NRK og TV2 er ofte ubalansert og stemmer ofte ikke med den virkelighet man opplever i Israel. Dessuten skal en være klar over at mange palestinere får jobb i israelske bedrifter. Jeg var selv nylig på besøk på en moshav i Jordandalen der de dyrket grønnsaker for eksport. Mange av dem som jobbet der kom fra Jenin. Så de som samarbeider med Israel, har inntekter, verdighet og har det veldig godt, synd at noen ekstreme ødelegger og setter israel i en vanskelig situasjon. Jeg vil gjerne se det land i verden som ikke hadde reagert på at det kommer tusenvis av raketter innover sivile innbyggere og terroriserer de som bor i Sderot.

Det er viktig å bruke samme målestokk på Israel som en vil bruke på andre land. Hvem snakket om balanse da Nato bombet i Kosovo på 90-tallet og mange tusen ble drept, eller da de allierte teppebombet Dresden og Hamburg under 2. verdenskrig for å få slutt på Hitlers tyranni?

Det påfølgende ”Svar fra Teknas etiske råd” er ikke formet som svar på et tenkt spørsmål om råd fra hovedpersonens side. Det har form som et utvalg av pro & contra-betrakninger fra en gruppe tilfeldige betraktere av casen. Men utvalget er ikke mer tilfeldige enn at alle gir uttrykk for samme virkelighetsoppfatning av Israel – Hamas-konflikten som casens hovedperson og hans vennekrets.

Da kan det for andre betraktere være nærliggende å stille følgende spørsmål: Hvordan vil Rådets svar bli for den variant av casen som fremkommer ved at beskrivelsen endres som følger:

• Teksten beholdes uforandret frem til setningen som begynner med:
  ”I venneflokken er man felles om en holdning som er kritisk til Israels krigføring ...”.
• Den videre beskrivelse utgår og erstattes av følgende tekst:
  ”I venneflokken er man felles om en holdning som er kritisk til PLO og Hamas´ roller som militser av leiesoldater for hver sin gruppe av regimer i totalitære stater i Mellom-Østen.

• En iøynefallende forskjell mellom de to regimegrupper er at den som PLO tilhører, kaller seg revolusjonære sosialister mens den andre kaller seg revolusjonære islamister.
• Et felles trekk for de to regimegrupper er at begge har gitt til kjenne at de vil nedkjempe staten Israel og så opprette en totalitær palestinsk stat for hele området.”

Hva slags forhold kan være årsak til en slik fiendtlig innstilling? For det her aktuelle tilfelle må følgende forhold regnes som et av de sterkest utslagsgivende:

• Regimene oppfatter Israel, sammen med det som finns av mer eller mindre sekulariserte arabiske regimer i nabolaget, som en dødelig trussel mot sin fortsatt totalitære kontroll over sine befolkninger.

Da blir det tvingende nødvendig for regimenes fortsatte eksistens at de klarer å hindre at det palestinske folk oppnår noen form for fredelig sameksistens med staten Israel. De frykter at en palestinsk statsdannelse i et fredelig naboskap med Israel vil få sekulariserte trekk.

Dette innebærer egentlig at PLO- og Hamasmilitsen står på det palestinske folks områder som okkupasjonsstyrker for hver sin gruppe av totalitære staters regimer, for å ivareta disse fremmede regimers interesser.

Lenge var det PLO-militsen som sørget for hindringen av fredelig sameksistens. Det ble gjort ved å provosere frem konfrontasjoner med Israel og de mer sekulære islamistiske regimer. Når det så kom til væpnet konflikt sørget de for å berge sine styrker best mulig ved å misbruke sivilbefolkningen som levende skjold. Etter hvert kom misbruken til å omfatte bruk av barnesoldater.

I de senere år har rivalisering mellom de to regimegrupper ført til åpen krig mellom deres militser PLO og Hamas. Ved å pålegge Hamas å fremprovosere Israels krig mot Hamasmilitsen inne i Gaza har regimegruppen av revolusjonære islamister vist seg som den nu ledende i kampen mot fredelig sameksistens. Videre har regimegruppen vist seg som enda mer brutal enn den som PLO tilhører. Det er dokumentert hvordan PLO under enkelte intifadaer etterkom pålegg fra sin regimegruppe om å sørge for at et passende antall barnesoldater ble drept av skudd fra israelske soldater. Men det var ikke stort mot alle drepte og sårete barn, kvinner og menn som Hamasmilitsen ble pålagt å fremprovosere under kampene i Gaza, ved passende plassering av sine soldater og tyngre våpen i forhold til sivilbefolkningen.