Har du god nok pensjonsordning på jobben?

Din påvirkning på tjenestepensjonen din er derfor først og fremst knyttet til jobb-bytte og valg av arbeidsgiver. Men de fleste arbeidsgivere kan jo forbedre den gjeldende pensjonsordningen.

Pensjonsstatistikk for innskuddspensjon

Teknas lønnsstatistikk og begynnerlønnsanbefaling er hjelpemidler for å vurdere om du har riktig lønn. Vi har også utarbeidet en pensjonsstatistikk med innskuddssatser for Tekna-medlemmer. Den er et hjelpemiddel for å vurdere om pensjonsordningen er konkurransedyktig. Innskuddssatsene gjelder for innskuddspensjon, som er den dominerende pensjonsordningen i privat sektor^[1].

Hva med offentlig sektor?

I staten, kommunene og i helseforetakene er det offentlig tjenestepensjon. Opptjeningsregelverket er det samme og jobb-bytte innenfor offentlig sektor har normalt ingen konsekvens for tjenestepensjonen.

Prinsippet om opptjening/innskudd i prosent av lønn og at alle år gir opptjening, gjelder både for innskuddspensjon og for offentlig tjenestepensjon for dem som er født etter 1962^[2].

To satser: over og under 7,1 ganger G

Hvor god pensjonsordningen er, avhenger først og fremst av hvor mye som spares. Opptjeningssatsene i offentlig tjenestepensjon er 5,7 % av lønn opp til 7,1 G og 23,8 % av lønn fra 7,1 til 12 G.

I privat sektor er det et stort mulighetsrom. Gjennomsnittlige innskuddssatser for Tekna-medlemmer i privat sektor er 5,9 % av lønn opp til 7,1 G og 16,3 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Den høyeste satsen er ekstra viktig!

Er pensjonen din fra arbeidsgiver god?

Sjekk også hvor mye/lite private arbeidsgivere har lov til å gi deg. 

Vi gir deg tallene

Statistikken viser at gjennomsnittlig innskuddssats for Tekna-medlemmer i privat sektor er lavere enn i offentlig sektor for lønn over 7,1 G. Samtidig er innskuddssatsen over 7,1 G særlig viktig for Tekna-medlemmer, og spesielt i privat sektor hvis en legger en typisk lønnsutvikling til grunn. Og selv om du har lavere lønn enn dette nivået nå, er det viktig å huske på at det er to satser når du vurderer pensjonsordningen i bedriften du jobber eller hos en potensiell ny arbeidsgiver.

Hva betyr disse prosentsatsene i kroner?

Tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsnivå fra Teknas lønnsstatistikk utgjør pensjonsinnskuddet årlig omtrent 70 000 kroner i privat sektor og omtrent 41 000 kroner i offentlig sektor.

Gjennomsnittslønn er imidlertid ikke særlig relevant når det er høy kompetansevekst og dermed en bratt lønnsutvikling etter tid i arbeidslivet. I privat sektor innebærer gjennomsnittlige innskuddssatser omtrent 34 000 kroner i pensjonssparing for en nyutdannet og omtrent 113 000 kroner for et medlem med 30 års erfaring, når vi legger lønnsstatistikken grunn.

Innskuddssatsene kan derimot variere kraftig mellom bedrifter i privat sektor, for en nyutdannet (med gjennomsnittlig lønn) alt fra pensjonsinnskudd på drøye 15 000 til 41 000 kroner årlig. Ved 30 års erfaring vil variasjonen være betydelig større, minimum 24 000 og maksimalt 158 000 kroner. Har en høyere lønn enn dette er det maksimale innskuddet lovverket åpner for, kroner 192 500. Både lønn og innskuddssatser har med andre ord stor betydning på pensjonssparingen, spesielt når lønnen overstiger 7,1 G.

Viktig når du er ung

Selv om innskuddet er lavest i begynnelsen av yrkeskarrieren når lønna typisk er lavere, er det viktig å ikke gå i fella og tenke at pensjon er noe som kan utsettes til senere. Tidlige innskudd plassert i verdipapirmarkedet vil typisk ha en tidshorisont på 40-60 år før de er helt ute av markedet og utbetalt som pensjon. Rentes-rente-effekten er sterk, og forventet avkastning over en så lang periode kan oppveie helt eller delvis at senere innskudd er høyere. Med andre ord er det antakelig ikke de siste innskuddene som har mest å si for hvor stor pensjon du får. Det er derfor viktig å ha en god pensjonsordning allerede fra starten av.

Innskuddspensjon og offentlig tjenestepensjon kan ikke sammenliknes utelukkende basert på satser for opptjening/innskudd. Det skyldes at det er forskjeller når kommer til avkastning/regulering og utbetalingsregler.

Pensjonen din er egentlig den pensjonsbeholdningen du oppnår. Denne beholdningen består av sparing/innskudd og regulering/avkastning. Pensjonsbeholdning i offentlig tjenestepensjon reguleres årlig med lønnsveksten i samfunnet og ved uttak gjøres pensjonsbeholdningen om til en pensjon som utbetales så lenge en lever. Pensjonsbeholdningen i innskuddspensjon plasseres i verdipapirmarkedet og tillegges oppnådd avkastning. Ved uttak tappes pensjonsbeholdningen gradvis.

Hvordan forvaltes pengene dine?

Har du innskuddspensjon bør du være bevisst på hvordan innskuddene er plassert. Det er nesten uten unntak tilbud om investeringsvalg der du kan velge mellom ulike risikoprofiler, ofte i form av andelen aksjer. Er aksjeandelen fornuftig? Hvis du ikke foretar deg noe, blir du plassert på et standardvalg. Dette kan være helt fint, men her er det variasjon mellom leverandører og du bør i det minste logge inn å sjekke hvordan du er plassert. Det er din framtidig pensjon.

Med egen pensjonskonto som ble innført fra 2021 er utfordringen med å ivareta tidligere pensjonsrettigheter etter innskuddspensjon blitt mye enklere. Hovedregelen er nå at tidligere rettigheter fra innskuddspensjon overføres til ny arbeidsgiver og forvaltes sammen med det du tjener opp nå. Du betaler selv for forvaltning av tidligere rettigheter, men nå får du samme pris som arbeidsgiveren din.

Du kan også velge å flytte både tidligere og pågående opptjening til en leverandør du velger selv. Det er store forskjeller både når det gjelder priser på forvaltning og muligheter i forvaltningen. Tekna-medlemmer har tilgang til gunstige betingelser hos Kron.

OBS ved uttak

Og en viktig påminnelse avslutningsvis. Skal du ta ut innskuddspensjon må du være klar over at du overtar kostnadsansvar fra arbeidsgiver, og mange leverandører setter da dessverre opp prisen fra det arbeidsgiver har betalt til det du skal betale framover. Sjekk markedet og flytt eventuelt til en annen leverandør før uttak.

Les mer om innskuddssatsene for Tekna-medlemmer.

[1] Det er to alternativ til innskuddspensjon, hhv. ytelsespensjon som de fleste arbeidsgivere har lukket/avviklet og såkalt hybridpensjon som fortsatt har relativt lite omfang.

[2] Offentlig ansatte født før 1963 har fortsatt bruttopensjon som samordnes med alderspensjon fra folketrygden.