Beskyttelse: patent, design, varemerke

Firma 
Varemerke 
Patent 
Design 
Nyhetsundersøkelser/Forundersøkelser 
Informasjon fra patentlitteraturen

Firma
er det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person, og er det navnet bedriften fikk ved registrering i Brønnøysund. Dette gir deg vern mot at andre tar i bruk identisk navn, dersom det kan tenkes å føre til forvekslinger. Det betyr at andre ikke kan bruke navnet dersom de driver innen samme bransje og geografiske område.

Et firma som er innarbeidet gjennom lang tid og som har oppnådd betydelig kjennskap i markedet kan ikke tas i bruk av andre, selv innenfor andre bransjer eller geografiske områder.

Ønsker du bedre beskyttelse kan du registrere dine navn eller kjennetegn som

Varemerke
Et varemerke er et kjennetegn du som næringsdrivende kan benytte for å skille firma, varer og tjenester fra andres. Et kjent varemerke kan innebære store økonomiske verdier. Et varemerke kan være både ordmerke og figurmerke, eller en kombinasjon.

Ved langvarig innarbeiding vil varemerket bli beskyttet gjennom Åndsverkloven og Markedsføringsloven, men en raskere og sikrere form for beskyttelse er å registrere varemerket hos Patentstyret før lansering av produktet eller tjeneste.

For registrering er det to hovedkrav som må være oppfylt:

• merket må ha et nødvendig særpreg, som skiller det fra andres, og at
• det ikke strider mot andres allerede etablerte rettigheter

Slik registrering vil gjelde i 10 år fra registreringsdato, og kan så fornyes et ubegrenset antall ganger.

Fra Patentstyret kan du få tilsendt både søknadspapirer og nærmere informasjon om innhold og vedlegg, avgiftssatser, m.v. Her kan du også få utført forundersøkelser som gir opplysninger om registrerbarhet og nærliggende navn m.v. Vurder om det kan være hensiktsmessig også å søke profesjonell hjelp fra et privat patentbyrå, se Telefonkatalogens Gule sider.

Retten til et registrert varemerke gjelder for hele landet, men vil du oppnå slik beskyttelse også i utlandet må du søke det registrert i hvert enkelt land. Det finnes internasjonale søkeordninger som gjør det enklere å søke i flere land.

Patentstyret har nyttige brosjyrer, både om forundersøkelser og bruk av rettigheter. De kan gi nærmere informasjon om søknad og pris, og tilbyr nå også elektronisk tilgang til patent-, varemerke- og designdatabasene.

Norge har nå besluttet å bli medlem også i European Patent Office EPO

Patent
gir en enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt, i opptil 20 år.
Dette er en motytelse du får fra fellesskapet, mot å gjøre oppfinnelsen kjent for omverden.

Det kan gis patent på oppfinnelser som er praktiske tekniske nyskapinger. Både fremgangsmåten, selve produktet, apparater og anvendelser kan patenteres.

For å kunne oppnå patent må bl.a. følgende forutsetninger være oppfylt:

• Den må være ny, og ikke være vist eller beskrevet offentlig, den må ikke være markedsført eller anvendt åpenlyst. - Den må ikke ha vært omtalt i patentskrifter eller annen litteratur
• Den må skille seg vesentlig fra kjent teknikk
• Oppfinnelsen må ha "teknisk effekt", det må sannsynliggjøres at den virker etter hensikten
• Den må være reproduserbar, den må kunne gjentas
• Den må kunne utnyttes industrielt/kommersielt

Før du utarbeider patentsøknad bør du få foretatt en nyhetsgransking i patentlitteraturen og eventuelt andre relevante databaser. Patentstyrets bibliotek har tilgang til over 28 millioner patentpublikasjoner fra hele verden, og her får du hjelp hvis du vil søke selv.

Alternativet er å be Patentstyret utføre en forundersøkelse eller få et privat patentkontor til å søke for deg. Da kan du bl.a. få vite om ideen er ny, patenterbar, og om hvilke oppfinnelser som ligner mest. Be om pristilbud.

Det stilles bestemte krav til utformingen av en patentsøknad, og de fleste velger å få hjelp av et privat patentbyrå. Få først en foreløpig vurdering av sannsynligheten for patenterbarhet, vurder den markedsmessige og økonomiske verdien av et eventuelt patent, og få så pristilbud for hele patenteringsprosessen.

Patentsøknaden skal være så detaljert og beskrivende at alle med rimelig bra teknisk innsikt skal kunne forstå den, og eventuelt lage oppfinnelsen på grunnlag av søknaden.

Glupe ideer som er relativt enkle å kopiere når du først har sett dem er det vanligvis smart å forsøke å patentere. Innfløkte og kompliserte konstruksjoner som kan skjules i en "black box" kan det være grunn til å holde hemmelig fremfor å beskrive for all verden gjennom en patentsøknad.

Det finnes ikke noe verdenspatent, men vil du søke i flere utland kan du bruke de internasjonale ordningene som Patentsamarbeidskonvensjonen PTC eller Europapatentkonvensjonen EPC.

Dersom du vil søke patent også i utlandet kan du få søknadsdatoen i Norge til å gjelde også i utlandet dersom du søker patent der innen seks måneder.
Etablering av et Nordisk Patentinstitutt ventes å ville gjøre det enklere å søke patentinternasjonalt.

En patentsøknad i Norge vil bli lagt ut til offentlig gjennomsyn senest 18 måneder etter innleveringsdato, og slik offentliggjøring vil hindre patentering i utlandet. Disse fristene er det viktig å være klar over.

Vær også klar over det vell av informasjon som er fritt tilgjengelig i patentlitteraturen. Alt som enten er utgått eller ikke patentert i Norge er til disposisjon for alle og enhver. Og nyttige tips kan du plukke opp i alle fall.

Som frittstående oppfinner kunne du tidligere få hjelp til å vurdere patenterbarhet og eventuell kommersialisering hos Innovasjonnorge/IPR (Tidligere Statens Veiledningskontor for Oppfinnere). Hvis du nå vurderer å søke bistand hos Innovasjon Norge bør du sørge for å få klarlagt så tidlig som mulig om hva de eventuelt kan gjøre i forhold til dine utfordringer, ellers risikerer du å kaste bort mye av både tid og ressurser.

Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse NIR arbeider for å utbre kjennskap til immaterialrettighetene, særlig de industrielle rettigheter patent, design og varemerker.

Oppfinnernett er en møteplass for oppfinnere og andre nyskapere og et nettverk av fagpersoner som kan hjelpe oppfinnere. Der finner du også nyttige hjelpeverktøy for nyskapere.

Altinn har nyttige informasjon for både oppfinnere og patententering, og dokumentmaler som f.eks. Fortrolighetsavtale, Opsjonsavtale og Lisensavtale.

I Gründer finner du en artikkel om Hvem har rett til oppfinnelsen, arbeidsgiver eller oppfinner.

Ønsker du å vurdere bruk av patentingeniør kan du kontakte Norsk forening for industriens patentingeniører, an tilknyttet forening av Tekna, eller se Gule sider eller Kompass.

Design
Et produkts form og utseende er ofte avgjørende for suksess i markedet, og design er mer enn det du ser. Viktig er også produktets funksjon, og at det lar seg produsere, vedlikeholde og reparere på en rimelig måte.

Sentralt organ her er Designrådet, og på Designbasen kan du lete deg fram til designere som passer for ditt behov.

Ved å søke Pilot 09 kan du få støtte til å utvikle nye ideer og løsninger for dine produkter eller tjenester.

Designrådet har også en Rådgivingstjeneste som skal bidra til at norsk næringsliv tar i bruk design i innovasjons- og utviklingsprosjekter for å skape merverdi for bedriften.

Merket for god design er en anerkjennelse for vellykket bruk av design for å skape innovative produkter og løsninger, og er et kvalitetsstempel til bruk i bedriftens markedsføring.

Hvordan andre har lykkes med god design kan du se på interessante Bedrifts-case videoer.

Alt som kan betegnes som en vare, og som har en bestemt ytre form og utseende, kan designbeskyttes og derved vernes mot andres uberettige bruk. Slik beskyttelse får du ved å foreta registrering hos Patentstyret. En forutsetning for å få slik registrering er at utseendet er nytt, og skiller seg vesentlig fra andre tidligere kjente produkter.

En designregistrering gjelder for fem år, og kan fornyes to ganger, altså totalt 15 år.

Patentstyret har nyttig brosjyremateriell som gir utfyllende informasjon. Patentstyret kan også bistå med forundersøkelse, og gir nærmere informasjon om søknaden og priser.

I Sonja Smith-Meiers bok Immaterielle rettigheter får du en grunnleggende innføring i disse begrepene, og råd om hvordan du kan beskytte produktene dine.

Norsk Forening mot Piratkopiering NACG ble etablert høsten 2004, som en gren av den internasjonale foreningen mot piratkopiering – Global Anti-Counterfeiting Group (GACG)

Altinn har nyttig informasjon og veiledning om design, patent design varemerke, beskyttelse av design, rådgivning m.m., og InnoDesign er en nyhets- og markedskanal for innovasjon og design.

Norsk Form skal i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design, og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter.

DOGA Norsk Design og Arkitektur er etablert av Norsk Form og Norsk Designråd.

Nordic Materials er en gren av Innovatheque som representerer forskningssentre for innovative materialer, med omfattende databaser.

Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo gir landets høyeste utdanning innen designfagene.

Se også Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med bl.a. Institutt for design.

Designinstituttet i Oslo er en privatskole som tilbyr undervisning i Industridesign/Produktdesign, Visuell kommunikasjon/Grafisk design, og Interiørarkitektur og møbeldesign.

Design Region Bergen er et eksempel på regional interesseorganisasjon for design og designere.

Färginstitutet NCS Colour Centre har utviklet det internasjonale språket for fargekommunikasjon, et system som også er norsk standard.

NHO viser til bedrifter som har doblet både topplinje og bunnlinje ved strategisk satsing på industridesign.

Forundersøkelser og kurs
Forundersøkelser er samlebetegnelsen på en rekke informasjonstjenester fra Patentstyret, og kan ha stor verdi for nyskapere. I løpet av få dager kan du blant annet få vurdert registrerbarhet for varemerker og patenterbarhet av oppfinnelser, eller om designen din er unik.

Du kan også få oversikt over andres rettigheter, og informasjon om konkurrenters registreringer/søknader ... kort sagt bedre beslutningsgrunnlag tidlig i nyskapingsprosessen.

Patentstyret arrangerer også kurs om hvordan du oppnår beskyttelse og hvrdan slik beskyttesle kan brukes strategisk for å utvikle virksomheten.

Også Designrådet har arrangementer og temaseminarer for faglig inspirasjon og strategisk påfyll om design som forretningsverktøy.

Informasjon fra patentlitteraturen
Patentsystemet er basert på prinsippet om gjensidighet: For at du skal få beskyttelse, skal du forklare for all verden hvordan oppfinnelsen er konstruert og hvordan den virker. I patentlitteraturen finner du en uendelig mengde spennende informasjon, som du kan bruke fritt med mindre det er dekket av patenter som gjelder i Norge (og der du eventuelt måtte ønske å utnytte løsningene kommersielt).

Her har du muligheten til også til selv å gjøre en grov patentundersøkelse, og Patentstyret tilbyr nå elektronisk tilgang til patent-, varemerke- og design- databasene. Du kan også søke direkte på nettet i Sammendrag av norske patentsøknader for de senere år.

Nyttige linker til patentdatabaser som gir bibliografiske opplysninger, sammendrag og krav er bl.a.:

• US Patent and Trademark Office fra de offisielle patentmyndighetene
• European Patent Office med omfattende informasjon fra Europa og hele verden, deriblant
• EPO patentdatabases med oversikt over all verdens databaser for gratis søk i over 30 millioner patentdokumenter.

Hos Oppfinnernett finner du en enkel og grei innføring i hvordan du selv kan gjøre nyhetsgransking og søke i internasjonale patentdatabaser.

I Nettsidene til Patentkontoret Curo finner du linker til flere nyttige kilder for patentinformasjon, utfyllende informasjon om beskyttelse og kommersialisering av ideer, og også Altinn har nyttig veiledning til området Rettighetsbeskyttelse.