Styre

Aksjeselskap pliker å ha styre, men også andre selskaper kan ha stor nytte av en slik ressurs med ekstra kompetanse og nettverk.

For aksjeselskaper er Styrets ansvar og oppgaver nærmere definert i Aksjelovens § 6.

For ansvarlige selskaper er lovgrunnlaget gitt i Selskapsloven, § 2, 13 - 20.
I henhold til denne loven kan det avtales at selskapet skal ha et styre, som da overlates den alminnelige forvaltningen av selskapet.

Dette er store og omfattende lover, som imidlertid bør være tilgjengelig i ethvert selskap. Sjekk direkte i loven, eller gå via Altinn med bl.a. Styreguiden for utfyllende informasjon.

Også for et Enkeltpersonforetak bør du vurdere å etablere en form for støttegruppe som kan fungere som  styre, uten å få de formelle plikter og ansvar.

Selv med bare eierne i styret vil det være fornuftig av og til å komme sammen å drøfte bedriftens situasjon og framtid med konkretisering av planer, trusler og muligheter. 

Enda bedre er det om du får med minst en utenforstående med nettverk og erfaring fra bedriftsledelse.

Eierledete bedrifter er grunnsteinen i norsk næringsliv. De har ikke tradisjon for et profesjonelt styre, men mange flere burde hatt det. Et eksternt styre, med mot til å gi uttrykk for egne meninger, kan hjelpe til med å utvikle eierlederens livsverk videre.

Men vær klar over at styret, og særlig styreformannen, etter den nye Aksjeloven har et betydelig ansvar, og at profesjonelle folk bør ha et honorar som godtgjørelse for både arbeidsinnsatsen/tidsforbruket og ansvaret.

Størrelsen på styrehonoraret for små bedrifter varierer mye, men synes stort sett å ligge fra vel ti tusen kroner opp mot tretti/førti tusen. Sjekk med lokalt regnskapskontor eller revisor for nærmere vurdering.

For større bedrifter med profesjonelle styrer ligger gjerne honorarsatsene betydelig høyere, og det har vært reaksjoner på at styrehonorarene for "gutteklubben grei" de senere årene har øket betydelig mer enn den generelle lønnsutviklingen.

Styrehonorar skal behandles som lønn, med innberetning, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, også for styremedlemmer som er selvstendig næringsdrivende.

Den svenske styreguruen Torbjørn Ek mener at ni av ti småbedrifter har udugelige styrer. Han anbefaler å fjerne studievenner, kompiser og slektninger fra styrene, og heller betale det proffe styremedlemmer koster.

Ved vurdering/rekruttering av styremedlem bør både selskapet (generalforsamling/bedriftsforsamling) og styrekandidaten vurdere bl.a.:

• Kompetanse: tilstrekkelig faglig kompetanse og innsikt i bransjen og selskapets virksomhet?
• Kapasitet: tilstrekkelig ledig tid?
• Integritet: tilstrekkelig objektivitet i forhold til selskapet og ledelsen?
• Uavhengighet: nødvendige uavhengighet i forhold til kunder, leverandører, bank og andre forretningsmessige forbindelser?
• Personlige kvalifikasjoner f.ø.: at "kjemien" gir grunnlag for gode konstruktive samarbeidsforhold i styret og mellom styre og ledelse, med korrektiv og ikke bare "sandpåstrøing"

Kjønnskvotering for styremedlemmer har vært drøftet, og Norge kan bli det første land i verden til å foreslå lovregler om kjønnsrepresentasjon i styrer. Allsidig styresammensetning av styret, både med hensyn til kjønn, alder, faglig og etnisk bakgrunn, er gjerne en god ide. NHO har hatt styrekandidater gjennom Female Future-programmet, og har nå åpnet sin database over kvinnelige styrekandidater.

Altinns guider inneholder også Styreguiden.

Om du benytter profesjonelle folk som f.eks. forretningsjurister, konsulenter eller reklamefolk i styret bør det avklares klare retningslinjer for hva som ligger innenfor styrefunksjonen og hva som eventuelt måtte være betalte oppdrag.
Se under Innledning til Tekna VitAlt: Om å søke kompetanse, for retningslinjer som også bør gjelde for styremedlem som eventuelt påtar seg oppdrag for bedriften. For å ha ryddighet i eventuelt engasjement av styremedlem som konsulent bør saken først drøftes i styret.

Et kompetent styre som fungerer bør i alle fall kunne være en fornuftig investering i både trygghet, lønnsomhet og utvikling.

I Styrehåndboken oppsummerer Ole Chr. Gulli sitt budskap slik:

"Vi må skape et styre som har en sammensetning og en arbeidsform som gjør det i stand til å gjøre jobben sin, nemlig å stille krav, tilføre bedriften den kompetansen den har behov for, samt kontrollere ressursbruk og måloppnåelse."

God styreskikk tilsier at styret ikke fordyper seg i detaljer, men ser utover detaljnivået og vurderer de overordnede forhold som påvirker virksomheten på kort og lang sikt.

Se Tekna VitAlt Kilder/Litteratur styrearbeid for utfyllende informasjon.