Selskapsform

Du har mange muligheter:

Å starte opp som frilans

Enkeltpersonforetaket
Ansvarlig selskap: ANS og DA
Aksjeselskap
Samvirkelag/Andelslag
Norske Utenlandsregistrerte Foretak NUF
Europeiske selskaper SE
Kommandittselskap
Stiftelser

Altinn har en oversikt over selskapsformene og de ulike krav som knyttes til disse. Oslo kommune Næringsetaten har praktiske håndbøker om de ulike selskapsformer, som du kan laste ned.

Er du alene om å starte virksomhet vil valget i hovedsak stå mellom å starte som Frilans, etablere Enkeltpersonforetak (EF), Aksjeselskap (AS) eller Norske Utenlandsregistrerte Foretak NUF.

Å starte opp som frilans
En frilanser er en uavhengig arbeidstaker som har flere arbeidsgivere, men som leverer skattekort og får utbetalt vanlig lønn fra sine arbeidsgivere. En frilanser er en oppdragstaker eller såkalt ikke-ansatt lønnstaker.

Frilanseren har ikke samme rettigheter som fast ansatte når det gjelder sykepenger og vil heller ikke bli tatt inn i tjenestepensjonsordninger. Frilansere kan imidlertid tegne frivillig tilleggsforsikring gjennom NAV for sykepenger på samme måte som selvstendige som driver enkeltpersonforetak.

Altinn har en sjekkliste som kan brukes for å vurdere om du skal etablere deg som frilanser eller etablere foretak.

Enkeltpersonforetaket
drives av en person, og er den selskapsformen som er enklest å etablere. Som eier er du personlig ansvarlig for driften og for den gjelden foretaket pådrar seg.

Skal du etablere enkeltpersonforetak må du være myndig. Du behøver ikke å være bosatt i Norge for å registrere enkeltpersonforetak her i landet. Du må ikke være under konkursbehandling.

Alle foretak er regnskapspliktige og bør derfor registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Dette er gratis og du får et organisasjonsnummer som leverandører, bank og forsikring ofte vil kreve av deg.

Det rettslige grunnlaget for Enkeltpersonforetaket er Selskapsloven av 1985, § 1-1 nr. 3. Det er ingen krav om innskudd, og registrering i Foretaksregisteret er nødvendig bare hvis du driver handel med innkjøpte varer eller ansetter mer enn fem personer. De formelle kravene til Enkeltpersonforetak er enklere enn for Aksjeselskap. Du trenger verken styre eller generalforsamling.

Som selvstendig næringsdrivende har du dårligere trygdedekning i form av sykepenger og dagpenger under ledighet. Du kan imidlertid tegne forsikring gjennom NAV for å komme bedre ut. På Altinn finner du opplysninger om sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Hos NAV finner du søknadsskjema for forsikring for selvstendig næringsdrivende.

Du kan ha lønnsinntekt og samtidig drive enkeltpersonforetak, men du må da varsle skattekontoret om at du har både lønnsinntekt og næringsinntekt og også få fastsatt hva du bør betale i forskuddskatt. Nettooverskuddet fra foretaket er skattepliktig sammen med lønnsinntekt.

Du er personlig fullt ansvarlig for Enkeltpersonforetakets forpliktelser, også etter eventuell avvikling av virksomheten. Det er enkelt å omdanne et Enkeltpersonforetak til Aksjeselskap om du senere måtte ønske det.

Ansvarlig selskap: ANS og DA
er et kompaniskap mellom to eller flere eiere som driver foretak i fellesskap, og som også i fellesskap er ansvarlig for virksomheten og økonomien. I et ANS har alle deltakere personlig ansvar for hele gjelden (solidaransvar). I et DA er hver deltaker ansvarlig for en på forhånd avtalt andel av gjelden. Summen av deltakernes ansvar skal dekke hele gjelden.

I et ansvarlig selskap må alle deltakerne være myndige. De kan ikke være under konkursbehandling. Det er ikke krav om innskudd, men selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

Selskapsloven gir det formelle juridiske grunnlaget for denne selskapsformen. Navnet skal inneholde angivelsen ANS, eventuelt DA hvis det er inngått skriftlig og datert avtale om delt ansvar.

Deltakerne i ANS og DA skatter hver for seg, med sin andel av selskapets inntekt og formue. Fordelingen kan være gjenstand for forhandlinger eierne imellom, ut fra f.eks. arbeidsinnsats i selskapet, eierandel, m.v. Hver enkelt deltaker skatter til sin hjemkommune.

Eiere som jobber i selskapet regnes som selvstendig næringsdrivende, men for andre ansatte gjelder rettigheter og plikter som for andre selskaper.

Informasjon om Selskapsoppgave for deltakerliknet selskap (ANS og DA) finner du på Altinn. I tillegg til den formelle Selskapsavtalen, som kreves av Brønnøysundregistrene, og som klargjør forholdet mellom foretaket og omverdenen, kan det være en god idé også å lage en kompangjongavtale. Eksempel på Kompanjongavtale kan du også laste ned fra Altinn. Til denne er det ikke knyttet formelle krav, men den bør klargjøre forholdet mellom deltakerne, deres formål med foretaket, fordeling av oppgaver og ansvar, retningslinjer for eventuell uttreden av eller opptak av nye kompanjonger, m.v.

Aksjeselskapet, AS
er den vanligste selskapsformen i Norge. Her hefter eierne bare for den kapitalen som er skutt inn i selskapet, men hvis gjeld/lån blir store i forhold til aksjekapitalen vil en bank ofte kreve sikkerhet i tillegg, f.eks. i form av personlige garantier eller pant i fast eiendom.

I henhold til Aksjeloven skal et aksjeselskap ha aksjekapital på minst 30.000 norske kroner.

Selskapet må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund. En registrert eller statsautorisert revisor må bekrefte at hun/han påtar seg revisjonsoppdraget, at aksjekapitalen er fullt innbetalt, og at Åpningsbalansen tilfredsstiller aksjelovens krav.

Aksjeselskap med driftsinntekter under 5 mill. kroner, balansesum under 20 mill. kroner og gjennomsnittlig antall ansatte under 10 årsverk kan velge bort revisjon. For å unngå revisjonsplikten må dette vedtas av Generalforsamlingen, og meldes til Foretaksregisteret i god tid før utgangen av året. Benytter du registrert regnskapsfører kan det være greit å slippe den ekstra kostnaden med revisor, men å bruke enten kvalifisert regnskapsfører eller revisor gir ekstra trygghet og sparte egne timer. Tid du kanskje kunne bruke bedre på andre gjøremål for bedriften.

Brønnøysundregisteret krever registreringsgebyr. Slike gebyr og eventuelle andre stiftelsesomkostninger, f.eks. honorar til revisor eller advokat, kan ikke tas av aksjekapitalen. De må enten betales av stifterne direkte, eller av selskapet forutsatt at stifterne betaler inn overkurs.

For aksjeselskap skal registeret inneholde opplysninger om:

• Selskapets vedtekter
• Dagen for konstituerende generalforsamling
• Forretningskommune og adresse
• Aksjekapitalens størrelse, og hvor mye av aksjekapitalen som er innbetalt
• Styreleder, styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer
• Hva slags næringsvirksomhet som skal drives
• Daglig leder
• Hvem som representerer selskapet utad og forplikter selskapet

Aksjeselskap har regnskaps- og revisjonsplikt, og skal sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund innen utgangen av juli.

SignForm har en omfattende samling maler for blanketter, avtaler, forretningsbrev, m.v. Dette er en betalbar tjeneste.I tillegg til de formelle Vedtektene, som kreves av Brønnøysundregistrene, og som klargjør forholdet mellom foretaket og omverden, kan det være en god ide også å lage en Aksjonæravtale. Til denne er det ikke knyttet noen formelle krav, men den bør klargjøre forholdet mellom deltakerne, deres siktemål med foretaket, fordeling av oppgaver og ansvar, retningslinjer for eventuell omsetning av aksjer, m.v. Det er mange som skulle ønsket seg en bedre aksjonæravtale, når samarbeidet knirker.

Samvirkelag/Andelslag (Samvirkeforetak)
er en selskapsform hvor deltakernes ansvar er begrenset i forhold til den andel de har i laget. Et samvirke er en selvstyrt forening av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å oppfylle sine felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker, gjennom en felleseid og demokratisk styrt virksomhet.

Samvirkelaget har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser, eller å skaffe medlemmene arbeidsplasser. Dermed gjelder ikke Aksjeloven for samvirkelag, med mindre laget er stiftet som aksjeselskap

Samvirkelaget/Andelslaget skiller seg fra Aksjeselskapet bl.a. ved at deltakerne får sin avkastning gjennom deltakelsen som medlemmer, og ikke ut fra størrelsen på innskutt kapital.

De kooperative prinsipper som gjerne legges til grunn for samvirkelag er:

• frivillig og åpent medlemskap
• demokratisk styring (ett medlem - én stemme)
• begrenset rett på andelsinnskudd
• fordeling av overskudd etter medlemmenes bruk av laget

Samvirkelaget er lovregulert gjennom Lov om samvirkeforetak. Der er ingen krav til kapital, og laget er ikke revisjonspliktig hvis omsetningen er under 5 millioner kroner. Det må imidlertid være organisert og drevet etter de kooperative prinsipper, og disse må fremgå av vedtektene. Foretaksregisteret kontrollerer om selskapet er stiftet i overensstemmelse med disse prinsippene.

Informasjon kan du få hos Samvirkesenteret. Her finner du også informasjon om etablering av samvirkeforetak.

Norskregistrerte Utenlandske Foretak NUF
er en selskapsform som blir registrert i Brønnøysund når utenlandske selskap ønsker å drive virksomhet i Norge. Slike selskap får norsk organisasjonsnummer og norsk adresse. Disse filialene av utenlandske selskap er å anse som et vanlig aksjeselskap med samme rettigheter som norske aksjeselskap, og må forholde seg til norske lover og regler. Når du ansetter deg selv, får du samme rettigheter som ansatte i vanlige aksjeselskap har. Lavere økonomisk risiko, rett til arbeidsledighetstrygd, samme trygderettigheter osv.

NUF-selskaper må imidlertid også forholde seg til den utenlandske lovgivningen. Det engelske firmaregisteret har ilagt straffebøter overfor flere NUF'er på grunn av manglende rapportering, og flere har fått sine selskaper slettet. Norske banker har samtidig vist seg skeptiske til NUF-formen, og vegrer seg for å gi kreditt til disse selskapene.

Mer om NUF kan du finne hos bl.a. Varjag, og hos Firmahjelp.

SE-selskaper: Europeiske selskaper
SE-loven har innført EU-forordningen om europeiske selskap (SE) i norsk rett. Den nye selskapsformen gir mulighet til å flytte hovedkontoret til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse, og har til formål å gjøre det lettere å drive virksomhet på tvers av nasjonale grenser.

Kommandittselskap
er underlagt bestemmelsene i Selskapsloven, men har er rekke særbestemmelser. Blant de viktigste er ulikheter i organisasjon og forvaltning, selskapskapital og andeler, selskapsmøtet, komplementarens myndighet, styrets myndighet og daglig leders myndighet. Kommandittselskap skal ha en bestemt selskapskapital, fordelt på en eller flere komplementarandeler og en eller flere kommandittandeler.

Minst to femdeler av selskapskapitalen skal være bunden selskapskapital som skal innbetales til selskapet og som deltakerne ikke fritt kan disponere over,

Stiftelser
er en selvstendig selskapsform uten eiere. Utgangspunktet er en verdi som stilles til rådighet som stiftelseskapital. Deretter eier stiftelsen seg selv, og beholder selv avkastning og verdier som virksomheten gir. Stiftelser reguleres etter bestemmelser i Stiftelsesloven.

Vanligvis dannes en stiftelse ved at en formuesverdi blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig eller økonomisk art, ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon. Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og fond som private har opprettet.

I henhold til Stiftelsesloven er hovedretningslinjene bl.a.:

• to typer stiftelser: alminnelige og næringsdrivende
• stiftelser er under tilsyn av offentlige stiftelsestilsyn
• stiftelsen er eget rettssubjekt
• enhver stiftelse skal ha et styre, det er forbud mot enpersonstyre
• § grunnkapital skal være minst kr 100 000 i alminnelige og 200 000 i næringsdrivende stiftelser