Fritidsforskere

Skal du opp og frem i akademia, er det publisering som teller. Skal du publisere, må du drive forskning langt utover normal arbeidsdag ved universiteter og høyskoler.

I DN 25. januar dokumenterer AFI-forskere at ansatte ved universiteter og høyskoler fortsatt bruker mye av sin fritid til forskning. Ikke overraskende er det menn som legger igjen mesteparten av overtiden, og får mest igjen gjennom karriereopprykk. Dette handler om langt mer enn at vitenskapelig ansatte må koke kaffen selv. Profesjonell drift av lab’er og utstyr er krevende. Det må håndteres innenfor forskningstiden.

Dårlig organisering av arbeidet gjør det vanskelig å få sammenhengende tid til forskning. Det går utover forskningen. Vitenskapelige assistenter er omtrent borte. Det gjør selvsagt forskningen mer arbeidskrevende.

I sum skremmer det mange fra å velge akademia, og typisk nok gir det få kvinner i akademiske toppstillinger. Først og fremst bør det bety sterkere og mer tydelig ledelse som kan gi ansatte levelige arbeidsvilkår og sammenhengende tid til forskning. Det betyr ikke stemplingsur og nitidig registrering av arbeidstid for at ansatte skal få overtidsbetalt. Men som ellers i arbeidslivet skal det kompenseres for ekstra arbeid, og kontrolleres at merarbeidet er innenfor tålelige rammer.

Da må vi få på plass forpliktende lokale avtaler mellom ansatte og ledelsen ved hvert enkelt universitet og hver enkelt høyskole.

Marianne Harg
president i Tekna