Varslere i arbeidslivet når frem

Thorgeir Hole kommenterer i Aftenposten 17. september tidligere oppslag i avisen om varsling.

Han mener at arbeidsgivers korreks til den som skader sitt arbeidsmiljø ved uenighet og kritikk, ikke er urettmessig gjengjeldelse etter bestemmelsene om varsling.

Varslervernet er ikke så svakt som man får inntrykk av når man leser kronikken i Aftenposten 19. august, der tre varslere står frem med dårlige erfaringer. Hole har et poeng.

Mest positivt. Men minst like viktig er det å få frem at reaksjonene på varsling vanligvis er positive. De fleste varslere når frem. En undersøkelse gjennomført av Fafo viser at under 20 prosent av varslerne møter negative reaksjoner.

De kommer best ut som følger fremgangsmåten i Arbeidstilsynets veileder Varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Her beskrives forsvarlig fremgangsmåte ved varsling, og at man først bør varsle internt til ledere, verneombud og tillitsvalgte. Slik varsling gir minst negative reaksjoner. Varsling til mediene gir langt dårligere score. Men det er denne varslingen vi leser om.

Varslerordningen er viktig. Den vil ofte være avgjørende for å avsløre korrupsjon, konkurransekriminalitet, miljøkriminalitet m.v. Men ordningen er ny og lite utprøvd. Det arbeides på flere fronter for å styrke ordningen. I Tekna forbereder vi våre tillitsvalgte på samtaler med potensielle varslere. De skal kunne veilede også de som ikke har en reell sak å varsle om. Det blir feil om det fester seg et alminnelig inntrykk av at varsling er ufarlig.

Medienes ansvar. Mediene vil ofte være sentrale aktører i de mest spektakulære varslersakene. De har helt klart en viktig rolle som vakthund. Men mediene må også ta ansvar for det inntrykk som skapes av ordningen.

Også positive erfaringer bør komme frem. Det hender faktisk at arbeidsgivere tar ansvar og rydder opp.

Sissel B. Eggen
Leder, Etisk råd i Tekna