Statoil på 27. plass

The Economist presenterer i sitt siste nummer (nov. 6. 2004) rapporten som er utgitt av UNEP i samarbeid med konsulentfirmaet SustainAbility og kredittvurderingsinstitusjonen Standard & Poor’s. Informasjon om ikke-finansielle forhold gir bidrag til vurderingen av et firmas risikoprofil. Selv om det enda ikke lar seg påvise at verdivurderingen påvirkes positivt av god praksis i forhold til miljø og samfunn, synes det ganske klart at en dårlig praksis virker negativt. I artikkelen i Economist blir det vist til Exxons håndtering av Exxon Valdez som eksempel på det siste.

The Economist går imidlertid langt i å kalle enkelte av de fremlagte og vurderte rapporter for vinduspynt. Mangel på anerkjente retningslinjer for å utarbeide denne type rapporter må ta noe av skylden. Global Reporting Initiative er med sin sjekkliste nærmest til å være en anerkjent norm. Economist gir imidlertid flere eksempler på selskaper som rapporterer bra, uten å følge opp i praksis. Statoil er ikke blant eksmeplene. Som eneste norske selskap på listen er de plassert som nr 27.

jmr