- Etterlyser støtteordninger til flytende vindkraft

Flytende vindkraft og rammevilkår

Takk for utfordringen! Marius Holm i Bellona har utfordret meg til å si noe om flytende vindkraft i Norge og hvordan vi kan få dette realisert i stor skala.

Jeg setter stor pris på at du ser at StatoilHydro er på vei mot produksjon av fornybar energi samtidig som hydrokarbonproduksjonen fortsetter. Dette er en del av et langsiktig strategisk løp der fornybar energiproduksjon og arbeidet med CCS vil endre selskapets CO₂-profil i det lange løp. Så kan vi diskutere hvor fort og hvor mye - det er bare sunt for alle virksomheter å bli utfordret på kurs og fart!

Flytende vindkraft er en av StatoilHydros viktigste satsinger innen Ny Energi, og et eksempel hvor vi bruker vår kompetanse og erfaring fra olje- og gassvirksomhet til å videreutvikle teknologier for fornybar energi. Høsten 2009 starter vi opp verdens første fullskala flytende vindmølle, en 2,3MW pilot av vårt egenutviklede Hywind-konsept. Hywind-piloten skal stå ca 10 km utenfor kysten av Karmøy i Rogaland.

Når vi skal snakke om muligheten for å realisere offshore vindkraft og rammebetingelser er det viktigste grunnlaget at noen har mulighet til å romstere med tilsynelatende ville ideer og få dem realisert! Det betyr at vi trenger teknologiaktører med både kompetanse og kapital som er villig til å ta risiko på tunge teknologiske løft, både for å utvikle teknologi, men ikke minst kommersialisere den.

Hywinds historie begynte nettopp som en ide for hvordan vi kunne elektrifisere en plattform. Årsaken til at StatoilHydro er først ute globalt med flytende vindmøller er vårt sterke fundament i olje- og gassvirksomheten. Den gir oss kompetanse, kapital og ikke minst insentiver internt til å utvikle Hywind-konseptet. Jeg tror det er lett å glemme at man kan sparke beina under de aktørene som har mulighet til å ta de virkelige tunge løftene i forhold til teknologiutvikling knyttet til offshore flytende vind dersom man samtidig tar til orde for å stanse videreutviklingen av olje- og gassvirksomheten. Det er nettopp kombinasjonen av olje&gass og økende fornybar energi som vil kunne gjøre Norge til en trygg leverandør av energi til Europa i uoverskuelig fremtid.

Flytende vindkraft har et stort potensial globalt, og ikke minst i Norge. Årsaken er tilgjengeligheten til store arealer, gode og stabile vindressurser og at konfliktene slik vi kjenner dem fra vindkraft på land er færre. I og med at møllene er flytende, er det enklere å tilpasse plasseringen i forhold til miljøhensyn og andre brukere av havet.

Utfordringen i dag er enkelt sagt at det ikke lønner seg å være miljøvennlig på kraftsiden, samt at etablert vannkraft konkurrerer ut nye fornybare kilder. Kostnaden ved å slippe ut CO₂ er fremdeles så liten at nye fornybare energikilder ikke er konkurransedyktige med for eksempel kullkraft, som er den viktigste kraftprodusenten i Europa. I Norge er det bygget ut en omfattende vannkraftproduksjon som i stor grad er nedbetalt, noe som gjør konkurransesituasjonen vanskelig for ny fornybar energi. I tillegg er flytende vindkraft i en tidlig utviklingsfase, noe som kjennetegnes av blant annet høye kostnader.

Flere land har imidlertid kommet langt i å tilrettelegge for offshore vindkraft. I Storbritannia er det eksempelvis etablert både et insentivsystem som gjør det interessant for selskaper å investere i vindkraft, samt et velfungerende lisenssystem som regulerer arealtildeling.

Når det gjelder rammeverk for å få frem flytende vindkraft i Norge tror jeg vi burde etablere:

• Lovverk og reguleringer for offshore vind som gjør norsk sokkel til et attraktivt satsningsområde for utbyggere

• Effektive prosesser for å utlyse og tildele områder bygget på rammeverket fra olje og gass-sektoren
• Insentiver som stimulerer til utbygging av kraftanlegg
• Eksportavtaler med naboland som England, Tyskland, Danmark
• Forstette ordningene med å støtte teknologiutvikling og demonstrasjonsanlegg

Skal offshore vindkraft bygges ut i stor skala må det eksistere et marked. Markedet kan skapes i Norge ved incentiver som premierer produksjon av kraft, og ved å etablere tilgang til eksportmarkeder og deres incentivordninger. StatoilHydro har tidligere antydet et støttenivå på ca 1 krone per kWh for tidlig utvikling av mindre kommersielle parker. På sikt er det forventet at dette behovet vil minke i takt med teknologiutviklingen, samt innstramming på kostnadssiden for forurensende kraft. Det er verdt å merke seg at vår foreslåtte krone skiller seg lite fra allerede eksiterende støttenivå i eksempelvis Storbritannia og Tyskland, og er langt under de fire kronene flere land betaler for hver kWh solkraft. På generell basis er insentiver i forhold til produksjon, enten i form av grønne sertifikater eller produksjonsstøtte viktigst. Investeringsstøtte vil ha stor betydning for å få frem teknologi og demonstrasjonsanlegg.

I Norge støtter Enova ulike teknologiutviklingskonsept, deriblant Hywind. Støtten på 59 millioner norske kroner til Hywind piloten var viktig for gjennomførelsen av prosjektet både på grunn av pengestøtten og for anerkjennelsen av konseptet.

Dersom det legges til rette for teknologiutvikling og kommersialisering av flytende vindkraft i Norge vil denne teknologien kunne bli viktig for norsk leverandørindustri. Med basis i olje- og gassvirksomheten har vi en unik leverandørindustri i Norge som kan videreutvikles i forhold til denne framtidsrettede energiformen. Flytende vindkraft vil kunne skape aktivitet og arbeidsplasser også etter at oljealderen er over. Det fordrer imidlertid at Norge tar et lederskap, slik vi ser Danmark, Tyskland og Spania har gjort i forhold til landbasert vind.