Nettverk for klima

- Vi har gode målsetninger i Norge. Men det hjelper lite når man ikke har på plass et bredt spekter av virkemidler til å kutte utslipp, hevdet Bellonas Marius Holm på Nettverk 08.

Sammen med 70 ambisiøse kvinnelige teknologer, fiskeriminister Helga Pedersen, Teknas president Marianne Harg, og flere sentrale kvinner i næringslivet deltok Holm på Nettverk 2008, som i år hadde klima, tverrfaglighet og samfunnsansvar som tema. Nettverk 2008 er en faglig og sosial møteplass for kvinnelige teknologer der relevante samfunnsaktuelle og faglige temaer blir belyst.

Holm benytter Nettverk-anledningen til å sende Teknas klimastafett videre, og utfordet StatoilHydro og Anne Strømmen Lyche til å fortelle hvordan oljeselskapene gradvis kan vri energifokuset over mot rene energikilder. Klimastafetten startet i sommer, og den skal gå mellom personer som arbeider med klimaspørsmål, det være seg innenfor forskningsmiljøer, i teknologibedrifter, industri eller organisasjoner. De blir bedt om å gi kunnskapsbaserte innspill til klimadebatten, og deretter utfordre en ny relevant person. Først ut var Elkems Johan Hovland, og Anne Strømmen Lyche blir nå tredje etappen i stafetten som skal rulle fram til Stortingsvalget, som et ledd av Teknas klimakampanje.

Skap et StatoilHydro for framtiden!

Norge som petroleumsnasjon må omstille seg kraftig for å møte klimautfordringen. Et naturlig sted å starte er i oljelokomotivet StatoilHydro.

Johan Hovland i Elkem har utfordret meg til å bringe stafettpinnen videre i Teknas klimastafett, og komme med flere utfordringer til Regjeringen i klimapolitikken. Hovland tok opp behovet for pilotanlegg for nye produksjonsteknologier i metallurgisk industri, slik at miljøviktige materialer som aluminium og silisium kan produseres med lavere utslipp. Både Elkem og norsk metallurgisk industri for øvrig driver kontinuerlig omstilling for å tilpasse seg en klimaframtid med strammere utslippstak. Selv om mye gjenstår, og potensialet for miljøforbedringer fortsatt er stort i norsk industri, legger denne omstillingen grunnlaget for framtidsrettede arbeidsplasser og verdiskapning som er en del av løsningen, og ikke en del av problemet. Omstilling, moderne teknologi og god miljøpolitikk har ført til at norsk metallurgisk industri har lavere utslipp per produsert enhet enn konkurrentene.

Den norske olje- og gassnæringen forteller at de også tenker slik. I følge Oljeindustriens landsforening (OLF), er norsk olje den mest miljøvennlige i verden, fordi produksjonen skjer med lavere utslipp enn i mange andre land. Argumentasjonen likner Elkems argumenter for norsk aluminium. Men forskjellen på de to norske produktene er likevel fundamental. Mens aluminium og silisium er varer verden trenger mer av for å utvikle et lavutslippssamfunn, er olje selve årsaken til problemet, sammen med kull og gass. OLF hevder at det beste vi kan gjøre for å redusere de globale klimagassutslippene, er å pumpe opp mest mulig olje. En slik logikk er selvfølgelig salgbar kun i en hardbarket petroleumsnasjon som Norge. Vi klamrer oss til sammenligningen med utslippene fra for eksempel russisk oljeproduksjon, og overser det fundamentale faktum at det er bruken av oljen som gir mesteparten av utslippene. Og i den sammenhengen er ikke norsk olje stort grønnere enn annen!

Det internasjonale energibyrået, IEA, har laget et referansescenario, som forteller at 80 prosent av energibehovet i 2050 vil dekkes av fossile energikilder hvis dagens globale energi- og klimapolitikk videreføres. I Norge tolkes IEAs uhyggelige referansescenario som en målsetning: "IEA sier vi skal ha 80 prosent fossil energi i 2050 også, og skal vi klare det, må vi åpne for petroleumsvirksomhet både i arktiske havområder, og i gytefeltene utenfor Lofoten", er budskapet fra oljeindustrien.

Dette er selvfølgelig en feiltolkning. IEA har faktisk pekt på at verden trenger en energirevolusjon for å unngå at referansescenarioet blir en realitet, og unngå en akselererende klimakrise. Selv om olje er en knapp ressurs, er den, dessverre for klimaet, ikke så knapp at fornybar energi får det overtaket klimaet trenger. Og her ligger en annen feiltolkning av IEAs scenario. Man tror at det er fysisk umulig å øke fornybar energis andel av den totale energiproduksjonen, mens det i realiteten er den rikelige tilgangen på fossil energi som holder den rene, og litt dyrere, energien ute av markedene. Side 2 av 2

Dersom vi skal nå målet om maksimalt to graders global oppvarming, må vi kanskje kutte utslippene så mye som 85 prosent. Bellona har presentert et scenario som viser at dette er mulig. Men i et slikt scenario finnes det ikke plass for sluttbruk av olje og gass i 2050.

Energiomlegging er både tid- og ressurskrevende. Ingen mener at Norge skal skru igjen våre olje- og gasskraner på kort sikt for å redusere tilbudet av fossil energi. Men nettopp fordi energiomlegging er tidkrevende, bør vi begynne denne omstillingen nå. For Norge handler energiomlegging om mye mer enn energiforsyning. For oss handler energi om eksportinntekter, velstand og arbeidsplasser. Vårt motiv for omstilling er derfor ikke bare hensyn til klimaet, men også hensynet til verdiskapning, industriutvikling og kompetanse. Uavhengig av klimahensynet, vil omstilling måtte komme. Norsk sokkel har sannsynligvis allerede passert produksjonstoppen, og både oljeselskapene og leverandørselskaper roper om forvitring av petroleumsindustrien.

Hva er svaret på denne utfordringen fra vårt eget felleseide StatoilHydro? Jo, man skal pumpe opp olje andre steder, hvor de ikke har gått tomme, eller hvor brysomme miljøkrav (foreløpig) ikke gjør seg gjeldende. En slik internasjonal ekspansjon er nødvendig for at selskapet skal overleve over tid, hevder konsernsjef Helge Lund, og dette var også en sentral del av begrunnelsen for fusjonen mellom Statoil og Hydro.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe i mot at StatoilHydro etablerer seg utenlands. Men hovedhensikten med det offentlige eierskapet i selskapet bør være å skape bærekraftig utvikling og verdier av norske naturressurser for det norske samfunnet. Investeringer i canadisk oljesand tjener neppe denne hensikten. Utfordringen vi som eiere av StatoilHydro bør søke svar på, er hvordan selskapet kan bidra til ren energiproduksjon, utvikle ny industri basert på våre energiressurser og samtidig videreutvikle kompetansen i petroleumsklyngen.

Svaret er etter min mening å opprettholde energiproduksjonen på norsk sokkel, men gradvis dreie eksporten over mot ren energi, i praksis fornybar energi eller kraft fra gass produsert med fangst og lagring av CO2.

Er dette opplagt? Slår jeg inn åpne dører? Det virker ikke slik. Da Bellona la fram et krav om en slik omstilling av norsk oljeindustri, resulterte dette i oppstandelse i det norske etablissementet. VG reagerte med den krass lederartikkel, og Forskningsrådet fant det for godt å sende ut en pressemelding om hvor skadelig en slik omstilling ville være.

Nylig kom nyheten om at StatoilHydro investerer 400 millioner i et pilotanlegg for flytende offshore vindkraft. Dette viser kanskje at selskapet ser skriften på veggen selv? En god nyhet er det i hvert fall, men starten er sped. StatoilHydro har til sammenligning planer om å investere 110 milliarder i forurensende canadisk oljesand.

StatoilHydro er også involvert i fangst og lagring av CO2, blant annet fra Mongstad. Men for at norsk petroleum skal bli ren energi holder det ikke å rense kraftproduksjonen i foredlingen. Vi må beholde karbonet for oss selv, og eksportere ren elektrisitet eller hydrogen, i stedet for å sende hydrokarboner i rørledninger til Europa.

Denne omstillingen skal ikke skje i morgen, men den bør begynne nå, og skje gradvis i løpet av de neste tretti-førti årene. Jeg oppfordrer Regjeringen til å bruke sin eiermakt i StatoilHydro til å be selskapet lage en plan for hvordan selskapets energieksport skal bestå av 10 prosent ren energi i 2020, 25 prosent i 2030, 60 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050. Planen bør legges fram innen tre år.

Jeg utfordrer Anne Strømmen Lycke, i StatoilHydro ny energi til å fortelle hvordan myndighetene best kan hjelpe StatoilHydro i gang med offshore vindkraft!